Livet er flyktig og i stadig forandring.
Du husker følelsen av å lengte etter babyen i magen. Det du kanskje ikke forsto da, var at babyen et øyeblikk senere ville ha større sko enn dine egne. Opplevelsen av tid forandrer seg den dagen vi blir foreldre.
Hvor langt er et øyeblikk, egentlig?
Jeg er mamma til to vidunderlige gutter. Det var først da de kom inn i livet mitt fotografi for alvor ga mening for meg. Guttene er min inspirasjon, min forutsetning -og min begrensning.
Nå har de større sko enn meg begge to. Det er allerede en stund siden jeg skjelvende og stolt holdt konfirmasjonstalen til eldstemann. Ganske ironisk og komisk nektet han å bli fotografert den dagen. Takkekort sendte vi uten bilde på.
Det er nesten så jeg ikke tør å blunke fordi jeg ikke vil gå glipp av noe. Fremdeles er jeg inne hos guttene om natten for å se til at de har dynene over seg. Er det noe med livet som er uforanderlig, er det kjærligheten.
Det er nettopp kjærligheten jeg vil fange med kameraet. Livet i sin aller reneste form. Kjærligheten bryr seg ikke om huset er ryddig eller klærne matcher. Nettopp når det ikke er perfekt, blir bildene det; perfekte i all sin uperfekthet.
I 13 år har jeg foreviget livet sånn livet er. Jeg har fått ta del i livets begynnelse, livets slutt og alt det i mellom. Alle menneskene som har åpnet både ytterdøra og hjertedøra når jeg har kommet med kameraet mitt, har satt varige spor i meg. Sammen har vi foreviget minner for livet. Til det kan jeg bare si: TAKK.
I en verden som drukner av ting vi ikke trenger er jeg stolt av å lage noe som betyr noe, noe som varer og som ikke gjør stor skade på jorda vår som allerede bærer tungt. Et fotografi er en skatt for generasjoner. Et lite stykke tid fanget for alltid.
PS: I juni 2023 giftet jeg meg med han jeg vil bli gammel sammen med. Vi hadde ett kriterie for dagen vår: Det skulle gjøres enkelt. Brudebukett hadde jeg ingen planer om. Men morgenen vi gjorde oss klare for å gi hverandre vårt ja, sto syrinene i full blomst i hagen vår. Jeg plukket noen grener. En fikk plass i håret mitt, resten ble knappehullsblomst og bukett. Jeg både sa ja og fikk nytt etternavn den junidagen. Med det endret også den lille virksomheten min navn. Den nye logoen kunne ikke være noe annet enn en syrin.